Munk til Kvistrup (af Holsterbro)
Tore H Vigerust 6. oktober 2003 © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2003.


Utgangspunktet: I Personalhistorisk tidsskrift 2.rk.II (1887) nevner H F Rørdam at borgemester i København, Peter Jacobsen Munk (i 1537) hadde en morfar
Peder Munk, herre til Quistrup, og at denne skulle være av Munkene av Holsterbro.

Spørsmålene var følgende:

1. Hvem er egentlig Peder Munk, Herre til Quistrup ?
2. Hva innebæærer det å være «Herre til Quistrup»?
3. Er det noen forbindelse mellom denne Peder Munk og noen annen Munk-slekt i Danmark?
4. Går det an å finne ut mer om hvilke personer som tilhørte slekten «Munkene av Holstebro» (Omkr.1500-1700) foruten de personene som allerede er nevnt i
artikler i Personalhistorisk tidsskrift?

Svar 2, (jf forrige svar i august og svar 3 24.10 2003):

En ny opplysning som ble gitt som utgangspunkt for neste skritt i arbeidet, var at den ovenfornevnte Peder Jacobsen Munk skulle være født i 1537, men han
skulle fortsatt være dattersønn av en herre, altså en ridder, Peder Munk til Quistrup.

Jeg gjennomgikk følgende trykte verker i Riksarkivets bibliotek, tilsammen 1,3 hyllemeter:

  • J P Trap: Danmark, 5. utgaven, i ca 28 bind, men startet med bind XI (Stedsregister, 1968).
  • Repertorium diplomaticum regni danivi mediævalis. Fortegnelse over Danmarks breve fra middelalderen, i 4 bind (København 1894-1912).
  • Repertorium diplomaticum regni danivi mediævalis. Seties secunda, i 9 bind (Kbh. 1928-1939).

Ved hjelp av Traps stedsregister, finnes det to gamle hovedgårder ved navn Kvistrup, den ene i Øsby sogn i Hadelslev amt (Trap X,1, 1965, s. 234), den andre i
Gimsing sogn, Hjerm herred, Ringkøbing amt (Trap IX,1, 1965, s. 273), og vår hovedgård er den sistnevnte, som ligger like ved Holsterbro. Denne Kvistrup ble
med annet godt skjenket som gave 1163 til opprettelsen av Tvis kloster, som eide gården helt til reformasjonen. I år 1400 nevnes allikevel en væpner Niels Krag
af Kvistrup. Etter konfiskasjonen skjøtet Kronen i 1547 Tvis kloster med blant annet Kvistrup gård til biskopen i Ribe, Oluf Munk, som tilhørte en adelsslekt
Lange (med tre roser). Etter hans død 1569 tilfalt Kvistrup og hovegården Volstrup sønnene Jørgen Munk († 1589) og Ludvig Munk († 1595), lensmann på
Ørum, og etter dem deres mor Drude Rantzau († 1606). 1606 skriver Ludvig Munks sønn Oluf Munk seg til Kvistrup, som han solgte 1613 til riksråd Iver Juel
til Villestrup senere til Volstrup.

Hovedgården Volstrup ligger i Hjerm sogn, Hjerm herred. I teksten for denne gården (Trap IX,1, s. 266f) står det at gården ble forlent fra år 1500 til slekten
Munk, og senere overdratt, skifte i 1573 etter Oluf Munks død arvet av Ludvig og Jørgen Munk. Jørgen Munk († 1589) skrev seg til Volstrup, mens Ludvig
Munk skrev seg til Kvistrup 26.6 1589 (Norske Rigs-Registranter III, s. 46).

I de middelalderdokumentene mellom 1350 og 1513 som er utgitt i de 4 + 9 bindene med kildetekster som nevnes innledningsvis (jeg har ikke gjennomgått
Diplomatarium Danicum), har jeg kommet over gården Kvistrup i Hjerm herred følgende ganger: 1400 (Rep. 3, nr. 4357), skal inneholde opplysninger om
Kvistrup, noe som ikke er funnet. Men dokumentet handler om salg av gods i området, fra Jeppe Kyrth og Palne Kyrth, arvet fra herr Niels Esgysen. Denne
ridderen Nils Esgesen nevnes ofte i kilder fra 2. del av 1300-tallet, og tilhørte slekten Lange, og skrev seg til Vollerup. Men ikke av samme slekt Lange som den
slekten med tre roser i våpnet.

Siden nevnes Kvistrup i 1494 (Rep ser.sec. Nr. 7796-97), 1495 (Rep. nr. 7910), 1503 (Rep. nr. 9978) og 1510 (Rep. nr. 11683). Alle disse kildene handler om
Kvistrup mark, og forteller ikke om adelige eiere, gården var jo klostergods. Ett av dokumentene kommer også fra Tvis klosters arkiv. En påtegning to et av
brevene (1494, i avskrift 1563) har navnet Nils Jbsen i Quistrup, vel en person i 1563. Brevene underbygger at Kvistrup var klostergods. Brevet fra 1510 viser at
biskopen i Ribe, Iver Munk, har tilskiftet seg en gård som grenser til Kvistrup, fra abbeden i Tvis kloster. Men det skyldes hans forleningsinteresser i Volstrup.

Repertoriets 2. serie har et slektsnavnsregister som blant annet viser til Munk (med bjelke), med vinranke, af Kovstrup, af Ballebo, af Fjellebro, af Spettrup, fra
Halland, våben: en klokke, Munk (Lange: 3 roser) og en stor diverse-gruppe med personer som heter Munk uten å være plassert i en av slektene ovenfor. Ingen
slekt Munk av Kvistrup, og heller ingen riddere med navnet Munk på 1400- eller tidlig 1500-tallet. Det eldre Repertoriets slektsnavnregister viser til Munk I,
Munk II, Munk III, Munk med bjelke, med vinranke, af Fjellebro, af Kovstrup og en gruppe diverse-personer med navnet Munk, men ingen Munk av Kvistrup
eller av Holsterbro. I slekten Munk I var den en ridder ved fornavn Peder i 1364 (Rep. 2746), og i Munk II var det også en Peder (Rep. 2818), men han var ikke
ridder.

Konklusjonen så langt er at det riktignok har bodd adelige på Kvistrup i middelalderen, men ikke ved navnet Munk, og at gården ble skjøtet etter reformasjonen
til bispen Oluf Munk av slekten Lange (med tre roser). Hans etterslekt sitter på hovedgården til 1613. Det kan ikke ha vært noe ridder Peder til Kvistrup på
1400-tallet, og opplysningene om borgemesteren Peder Jacobsen Munks morfar må være feilaktig. Hvorvidt denne borgemesteren var i slekt med biskopen Oluf
Munk, står igjen å sjekke. Det kan jo være en mulighet. Det kan også tenkes at Oluf Munk var i slekt med den eldre ridderen av slekten Lange (ikke den med tre
roser). Jeg regner med at slektene Lange og Lange (Munk) (med tre roser) er godt publisert i Danmarks Adels Aarbog, hvortil kan henvises. Kanskje
borgemesteren også er omtalt der, eller i andre artikler i danske genealogi.

..

Lukk meny