Munk til Kvistrup (af Holsterbro)
Tore H Vigerust juni-august 2003 ©
kane.benkestokk.teiste forlag (Tore
Hermundsson Vigerust)
, Oslo 2003.


Utgangspunktet: I Personalhistorisk tidsskrift
2.rk.II (1887) nevner H F Rørdam at
borgemester i København, Peter Jacobsen
Munk (i 1537) hadde en morfar Peder Munk,
herre til Quistrup, og at denne skulle være av
Munkene av Holsterbro.

Spørsmålene var følgende:

1. Hvem er egentlig Peder Munk, Herre til
Quistrup ?
2. Hva innebæærer det å være «Herre til
Quistrup»?
3. Er det noen forbindelse mellom denne Peder
Munk og noen annen Munk-slekt i Danmark?
4. Går det an å finne ut mer om hvilke personer
som tilhørte slekten «Munkene av Holstebro»
(Omkr.1500-1700) foruten de personene som
allerede er nevnt i artikler i Personalhistorisk
tidsskrift?

Svar: [se også oppfølgingen, svar 2, av 6/10
2003 og svar 3 av 24/10 2003].

2. Med Herre til Quistrup mener en ridder (jfr.
titulaturen herre) som hadde gården Kvistrup
som sin setegård (her = herregård) og residens,
dvs der han bodde og holdt duk og disk. Siden
det dreier seg om en dansk ridder på
1400-tallet, kan en gå ut i fra at gården var
befestet.

1, 3 og 4. Albert Fabritius: Danmarks Riges
Adel
(København 1946, doktorgradsarbeide),
har i Bilag A (fra side 129) en fortegnelse over
alle adelsslekter som lever i Danmark i året
1536. Her er ikke Munk av Holsterbro eller
noen Munk av Kvistrup tatt med. Dette
stemmer overens med Anders Thiset: Den
danske Adels saakaldte Forfald i det 16.-17.
Aarhundrede, (dansk) Historisk Tidsskrift 7.rk.I
(1897-99), der han på sidene 555-557 gir en
fortegnelse over danske adelsslekter per 1536.
Anders Thiset var grunnleggeren av Danmarks
Adels Aarbog
. Begge disse forfatterne
behandler slekter som Munk med bjelken,
Munk af Ellinggård, Munk af Fjellebro og
Munk af Kovstrup (med murtide); – alle disse
fire adelsslektene levde på reformasjonstiden,
og alle er tatt med i Danmarks Adels Aarbog. I
hovedsak må adelsslekter behandler separat,
som ulige slekter, selv om det kunne være en
slektsforbindelse mellom noen av dem. Bakerst
i hvert bind av Danmarks Adels Aarbog finnes
et samlet register over alle adelsslekter som er
blitt behandlet, og registeret viser at DAA har
publisert tavler for Munk med bjelke og
vinranke, Munk af Kovstrup, Munk af
Fjellebro, Munk af Veibjerggård, Munk af
Ellinggård og Munk fra Halland, samt en gren
Munk av slektene Lange og Lykke. DAA har
ikke publisert artikler over samtlige danske
adelsslekter – det finnes fortsatt en del slekter
som er upubliserte, også fra reformasjonstiden.
Hvorvidt Munk af Holsterbro fortsatt skal
regnes som en egen slekt, må nærmere
undersøkes. Det kan jo faktisk tenkes at denne
slektens medlemmer allerede er tatt med i DAA
under en annen Munk-slekts navn, eller at
Munk af Holsterbro som navn er endret til noe
annet.

Thiset har også publisert en liste over
adelsslekter som dør ut på mannssiden etter år
1500, og på bakgrunn av disse publikasjoner er
konklusjonen så langt at det ikke har vært noen
adelsslekt etter år 1500 med navn Munk af
Holsterbro. I Sven Tito Achen: Danske
adelsvåbener. En heraldisk nøgle (1973) er enda
flere Munk-slekter tatt med, blant annet Munk
af Spettrup og Munk af Ballebo, men ingen
med navnet Munk af Holsterbro. Nyt dansk
Adelslexikon
(1904) opptar hele 11 ulike
adelsslekter Munk, men ikke Munk af
Holsterbro. Men sistnevnte slekt er endelig
funnet omtalt i en liten notis i Personalhistorisk
tidsskrift
1977 s. 190. Sistnevnte tiddskrift viser
imidlertid at navnekonstellasjonen fortsatt
regnes som gangbar, hvilket underbygger det
som tidligere er anført, at slekten er utdødd før
år 1500.

Hvilken gård Kvistrup som denne ridderen
Peder Munk bodde på, lar seg sikkert lett
identifisere ved hjelp av registrene i J.P.Trap:
Danmark (bl.a. 5. utg. 1950-60-tallet), som jo
fortsatt er et standardverk. Her gir det også et
vell av opplysninger om adelspersoner på de
forskjellige herregårdene. Når gården er
identifisert, dukker det sikkert opp mye
lokalhistorisk litteratur fra egnen som
omhandler denne adelsslekten Munk af
Holsterbro. Kvistrup er kanskje i nærheten av
Holsterbro? Uansett, siden særskilte artikler om
slekten mangler i DAA (såfremt den ikke er tatt
med under et annet navn, noe en ikke kan
utelukke før DAA er gjennomgått), må vi gå
den tunge veien om kildeutgavene. Det danske
repertoriet med kildetekster fra 1400-tallet blir
nok den fremste kildesamlingen, og kanskje
også det danske diplomatariet, såfremt slekten
levde på 1300-tallet. Essuten kan
slektsmedlemmers segl være publisert i verket
Danske sigiller, og jordegodset kan være tatt
inn i Erik Ulsigs avhandling om Danske
adelsgods i middelalderen. Temmelig mye at
disse titlene lar seg gjennomgå i løpet av et
dagsverk eller vel så det, f eks i Riksarkivets
bibliotek.

Adelsprosjektet ved undertegnede har tilgang til
mye upubliserte adelskilder fra Danmark fra
1500- og 1600-tallet, men så langt jeg kan se, er
det ikke mulig å finne noe mere der om denne
slekten.

.

Lukk meny