Opphavet til Mette Pedersdatter, som var gift med Nils Pedersen Meng: var hun en datter av Peder Iversen (Jernskjegg) ?
Tore H Vigerust 13. oktober 2003 © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 2003.


Opplysningen om at Mette Pedersdatter, gift med Nils Pedersen Lem og mor til Peder Melsøm Lem (1617-1676), skulle opprinnelig være gitt av C M Munthe i
boka for Munthe-slekta. Etter en gjennomgåelse av Morten Hansen: Norske slektsbøker. En bibliografi (Oslo 1965), kartoteksarkivet til Riksarkivets bibliotek
samt slektsbøkene i Norsk slektshistorisk forenings bibliotek, er ikke denne slektsboka funnet eller identifisert. Men boka skulle i realiteten være uten
kildeangivelse for det angitte slektskapsforholdet, slik at det skulle være uten betydning at slektsboka ikke er funnet.

Det nyeste som idag foreligger av forskning omkring Peder Iversen til Fresje (dagens Fritzø ved Larvik) og hans slekt, er i Tor Weidling: Adelsøkonomi i Norge
fra reformasjonstiden og fram mot 1660
(doktoravhandling ved Universitetet i Oslo 1996, senere utgitt som bok på Universitetsforlaget), bind 1, s. 52-64, blant
annet med slektstavler og biografier, inkludert biogarfi for Peder Iversens svigersønn, Claus Brockenhuus, samt sidene 281-309 om deres jordegods. I denne
avhandlingen vil en også gjennom noteapparatet finne frem til all eldre litteratur om slekten. Navnet Jernskjegg, som brukes av mange i dag om denne slekten,
er ikke historisk, dvs at ingen kjente medlemmer av slekten selv noen sinne benyttet dette navnet, – navnet er en senere konstruksjon.

Kort etter Peder Iversens begravelse i 1616 ble det trykt en likpreken. I denne er det inntatt en biografi både over ham og hans hustru, Margrete Breide. Jeg har
ikke funnet et originalt trykk, men en avskrift finnes i i Riksarkivets Privatarkiv nr. 8, Jens Christian Berg (1775-1852), pakke 7. Utdrag av likprekener, J.
Likprekenen begynner:

Likpreken over Peder Iverssøn [muslingskall] til Fresje

Peder Jffuerssøn til Fridzø, var fød paa bemeldte sin Hovedgaard Fritzø A. 1551 Torsdagen næst for St Pauli Converthoris dag. Han var Hjemme til sit 7de Aar
opfødt og oplært i Gudsfrygt og sin Børnelærdom, da sendte Forældrene han til Oslo Skole at informeres i boglige Kunster, Skrivning, Læsning og anden
Gudlighed, Tøigtighed og gode Sæder; og der var han i 3 Aar, derpaa sendte de ham til Rostok for at lære det Tyske Sprog og bevandre sig udi Tyske Steder og
øve sig adskillige ridderlige Øvelser. Der ophold han sig ligeledes i 3 Aar; For at han ydermere kunde prøve og forsage Verden forskrev hans Fader ham til sin
Broderson, Hans Laurizsøn til Odenstrop j Sjæland, som den Tid var K. F2 Skibsamiral, og i hans Tjeneste var Peder Jfverssøn i 3 Aars Tid. Derpaa blev han sat
til Chfer Valkendorp til Glorup, og paa 3 Aars Tid i hans Tjeneste lod sig bruge udi den anden Svenske Fejde, som en Ærlig Adelsmand, vel anstod. Nu var han
paa sit 19de Aar, og da kaldte hans Fader, som befandt sig svagelig, Hjem formedelst sin Alderdom, ham Hjem, og da han havde været Hjemme ½ Aars Tid,
døde Fader [dette bliver omtr. 1570 eller 1569]. Efter Faderens død holdt han med sin Søster, Jfru Ulfvilde Jfversdatter, Hus paa Fridsø paa 10 Aars Tid. A.
1579 d. 28 Oct. Søndag for S. Simonis Judæ Dag ægtede han Margreta Breide, en Datter af E. V: Jochim Brejde til Vorgaard. Deres Bryllup stod vdi Halmstad,
og Povel Hvitfeld gjorde det. Sex Aar derefter blev han af Kongen forlænet med Brunlag og Nomedal Læn [rimeligen 1589], hvilket han paa 31 Aars Tid har
havt i Forvaltning, og imedlerid beflittet sig paa at holde hver ved Norges Lov og Ret, den Fattige saavelsom den Rige, og altid lagt sig efter at ville have alle og
hver, den F. saavelsom den R. til Vens, saa meget muligt

videre (s. 3) fortsetter den:

Han havde med sin Hustru tvende Börn, en Sön og en Datter, af hvilke alene den sidste, Emerenze, giftt med Claus Brockenhus til Söndergaard, igjenlever.
Sönnen, Jfver Pederssön, kgl. Secreterer, döde i Rostok den 23 Aug. 1615*. Dennes Dödsfald tog Faderen sig meget nær, saa hans Sygdom og Skröbelighed tog
meget til, især . .



Dette er opplysningene om hans to barn med Margrete Breide. Her fantes det ingen datter Mette Pedersdatter. Men kunne Mette Pedersdatter være en uektefødt
datter av Peder Iversen? Det spørsmålet er nærmest ubesvarelig. Det vil aldri være mulig å føre et bevis for at hun ikke kunne være en uektefødt datter av Peder
Iversen til Fresje. Men slektskap på 1500- og 1600-tallet baserte seg ikke på påstander som det var umulige å bevise, men derimot på Romerrettens fundament,
om at et barn var en manns datter hvis han vedkjenner seg farskapet, for eksempel ved å oppdra barnet i sitt hus. Hvis Mette Pedersdatter i genealogisk
sammenheng skulle regnes som Peder Iversens datter, må vi vise til positive opplysninger i kilder fra datiden som forteller at Peder Iversen vedkjente seg et slikt
farskap. Slike kilder kjenner jeg ikke til. Et eksempel på hvordan en slik vedkjennelse kunne være, er å gi en uektefødte datter og svigersønn noe jordegods slik
at de kunne klare seg økonomisk. Peder Iversens jordegods er så godt kartlagt nå, at vi kan si at det ikke er gått gods fra ham i gave til Mette Pedersdatter eller
hennes mann. Mette Pedersdatters far og slekt må derfor søkes på annen måte, og den videre forskningen bør ta utgangspunkt i de biografiske opplysningene om
henne og hennes mann, samt deres bosteder og eiendommer.

.

Lukk meny